Hovedprinsippet bak Basel II-regelverket for kapitaldekning er at finansinstitusjoners faktiske risiko skal måles mer presist. Dette betyr mer avansert bruk av statistisk modellering både for store og mindre finansinstitusjoner. Hovedfokuset i Basel II er på kredittrisiko og operasjonell risiko, men finansinstitusjonene skal også ta stilling til om de er tilfredsstillende kapitalisert i forhold til bankens totale risiko (ICAAP).

NR utviklet allerede i 2000 en statistisk modell for beregning av kapitalbehov for DNB som senere har blitt revidert flere ganger. Modellen skal gi en mest mulig realistisk beskrivelse av den totale risikoen til bankene ett år fram i tid. Den har vakt oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. Senere har vi utviklet tilsvarende modeller for sparebankene Sogn og Fjordane, Sør, Møre og Sandnes, samt for SpareBank 1 gruppen og Gjensidige Bank.

Vi antar at totalrisikoen til en bank kan splittes i tre hovedtyper: kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I modelleringen av kredittrisiko har vi valgt å basere oss på metodikken bak den såkalte IRB-metoden i Basel II. Hovedelementet i markedsrisikomodellen er en simulering av framtidige renter og aksjekurser, mens modellen for operasjonell risiko hovedsakelig er basert på ekspertkunnskap. I tillegg til gode modeller for hver av risikotypene, er det viktig å kunne gjenskape den reelle korrelasjonen mellom dem så godt som mulig. Simuleringsbasert metodikk er helt avgjørende for å få til dette.

Foto: photos.com