Prosjektet Awareness Learning Tools for Data Sharing Everywhere (ALerT) dreier seg om informasjon som vi deler digitalt. Med informasjon mener vi personopplysninger eller data som kan knyttes til meg. Alle som bruker digitale verktøy, PC’er, mobiler, osv. deler informasjon om seg selv, informasjon om hva man interessert i og gjør. Dette kommer vi til å fortsette med gjøre, men det finnes mange eksempler på misbruk av informasjon, informasjon på avveier, og mangel på personvern. I forskningsprosjektet ALerT skal vi undersøke om vi kan, og hvordan vi kan øke oppmerksomheten til den som deler persondata slik at en deler mindre data eller velger å dele data etter å tenkt over dette første alternativet. I prosjektet benytter vi eksperimenter for å kunne studere hvilke valg personer tar. 

Kronikk i Aftenposten

Forskerne Daniel Kahneman og Amos Tversky gjennomførte en rekke studier på 1970- og 1980-tallet om hvordan vi gjør valg i ulike situasjoner og i ulike kontekster. I følge deres teori, prospektteorien, vurderer vi som mennesker alternativer opp mot et referansepunkt. Asiasykdomsproblemet (the Asian Disease Problem) ble utviklet for å vise betydningen referansen har, eller kan ha. Tittelen på artikkelen som Kahneman og Tversky publisert i 1981 er The Framing of Decisions and the Psychology of Choice. I asiasykdomsproblemet testes et alternativ hvor referansen er gevinst (et antall pasienter reddes) og et alternativ hvor referansen er tap (en antall pasienter dør). 

Asiasyksdomproblemet har fått kritikk - det er et hypotetisk problem og i liten grad egnet for å studere hvordan vi tar beslutninger, men i den nåværende situasjonen med covid-.19 pandemien er det flere som har tatt frem og anvendt dette eksperimentet. Et eksempel er artikkelen til Im & Chen (2020) From Saving to Losing: A Cross-National Examination of Disease Risk Framing and its Cultural Correlates.

Vi har i samarbeid med Norstat gjennomført en studie hvor blant annet "the Asian disease problem" inngår. Dette er dilemmaet i asiasykdomsproblemet:

Dette er et mulig scenario for en tenkt pandemi. Scenarioet ligner på pandemien som nå pågår, men det er ikke fra COVID-19 pandemien. Din oppgave er å skal ta stilling til et dilemma.

Det er brutt ut en pandemi, et smittsomt virus og 600 personer er innlagt med viruset. Forskerne og de medisinske ekspertene har kommet til at det er to behandlingsalternativer: A og B. De har ikke valgt et av de to behandlingsalternativene enda. 

Velges behandlingsmetode A reddes 200 pasienter.
Velges behandlingsmetode B er det 1/3 sannsynlighet for at 600 reddes, og 2/3 sannsynlighet for at ingen reddes.

Velges behandlingsmetode C dør 400 pasienter. 
Velges behandlingsmetode D er det er 1/3-sannsynlighet for at ingen dør, og 2/3-sannsynlighet for at 600 dør. 

I figurene viser vi prosentandelene som valgte A og B i det første scenarioet, og C og D i den andre scenarioet.

 

 

 

Rapport, desember 2020:

Nordmenn og deling av persondata

Figuren viser hvor mange av de spurte som svarte ja til dele personopplysninger.  Antall deltakere i de tre undersøkelsene:1340, 1405 og 1290 personer.

Krekende bilder er et eksempel på uønsket deling. Den neste figuren viser at slik deling er vanlig ikke bare blant de yngre aldersgruppene.

Figuren viser svarene fra en undersøkelse i 2019 og en i 2020 for tre aldersgrupper på følgende spørsmål:

Det er ikke alt om er lovlig å dele eller sende til andre. Eksempler er nakenbilder eller bilder som oppleves som krenkende. Har du selv delt slike bilder eller videoer?

 

Forskningsspørsmål

I prosjektet har vi formulert disse problemstillingene:

• Kan vi øke oppmerksomheten på hva som skjer med disse dataene?
• Kan vi lage metoder eller verktøy som vi kan bruke til å studere hvordan folk deler data og tar beslutninger om deling av personopplysninger?
• Kan vi, ved hjelp av ”serious games” vise hva som skjer med dataene som vi deler, og på denne måte øke oppmerksomheten på hvordan og hvorfor personopplysninger samles inn og brukes?

Serious games omtales noen ganger som læringsspill eller interaktive applikasjoner som ikke er laget kun for at de skal være gøy å bruke. Serious games bruker simuleringer, konkurranse og elementer fra spill. Formål til serious games er for eksempel at man skal å øve seg på noe, lære noe. Et eksempel er en flysimulator. I ALerT skal vi bruke serious games slik at vi kan presentere situasjoner og oppgaver i en mer realistisk kontekst. Vi skal lage verktøy som vi skal bruke til å forske på om vi kan øke oppmerksomheten på hva som skjer med data som vi deler digitalt. Kanskje kan vi, hvis verktøyene som vi lager brukes slik vi ønsker at de skal brukes, også påvirke valgene den enkelte gjør.

I  forskningsstudiene er vi ikke opptatt av hva deltakerne sier, men hva de gjør, hvilke valg deltakerne tar. Det kan være at forskningsresultateterne viser ingen endring i adferd. Forskningsmetodene fra beslutningsteori er valgt fordi disse er egnet til å frembringe kunnskap om menneskelig adferd og det at man tar mange valg uten å reflektere over eller tenke etter hvordan personopplysninger brukes av dem som samler inn eller får tigang til disse dataene.

Deltakere og finansiering

Deltakerne i prosjektet er NTNU med serious games teknologi, UiB med kompetanse innen psykologi, beslutningsvitenskap og læringsanalyse, Forbrukerrådet med kunnskap innen digitale rettigheter og aktuelle problemsstillinger forbrukere møter, og Norsk Regnesentral med kompetanse inne teknologi og personvern. Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd gjennom programmet IKTPLUSS.

ALerT2017

ALeRT fikk støtte fra IKTpluss-programmet for 2017. Aktivitene i 2017 var en europeisk studie, en workshop med ungdom fra to videregående skoler om deres erfaringer med og synspunkter på deling av persondata, og en workshop i Brussel sammen med Forbrukerrådet. Denne workshop'n handlet om digitale rettigheter, om hva forbrukere er opptatt av og om personvernproblemsstillinger. Deltakere kom fra forbrukerorganisasjoner og universitet, og noen fra organisasjoner for digitale rettigheter.

I ALerT2017 presenterte vi resultatene fra disse aktivitene for Norges Forskningsråd og et internasjonalt panel i desember 2017. ALerT var ett av 13 prosjekter som fikk prosjektfinansiering for 2018-2021. 

Prosjektet har også opprettet en referansegruppe ledet av dr. Lothar Fritsch ved Karlstad Universitetet. De øvrige medlemmene av referansegruppen er; Jolanda Girzl , Director Konsument Europa/ECC Sweden, Marit Hansen, Data Protection Commissioner of Land Schleswig-Holstein og leder av Independent Centre of Privacy Protection/ULD, og Dr. Tor Endestad, Department of Psychology, UiO og leder av EBIG-lab og FRONT neurolab ved UiO.

Internationale eksperter

John Waterworth er senior professor i informatikk ved Umeå Universitet i Sverige. Han har doktorgrad i eksperimentell psykologi og vil i prosjektet delta i arbeidet med brukerstudier og eksperimenter.

ALerT2018-2022

Prosjektet staret med et seminar på NR den 4. april 2018. 

2018

I prosjektet har vi hatt foredrag på disse konferansene:

Tjostheim, I. & Fritsch, L. (2018) Similar Information Privacy Behavior in 60-65s vs. 50-59ers - Findings From A European Survey on The Elderly. Proceedings of the Mobile Privacy and Security for an Ageing Population workshop at the 20th International Conference on Human-Computer Interaction with Mobile Devices and Services (MobileHCI) 2018; September 3, 2018, Barcelona, Spain, Barcelona: University of Bath; Cranfield University; Northumbria University, Newcastle; University of Portsmouth, 2018.

Fritsch, L., Tjostheim, I. & Kitkowska, A. (2018) I’m Not That Old Yet! The Elderly and Us in HCI and Assistive Technology. Proceedings of the Mobile Privacy and Security for an Ageing Population workshop at the 20th International Conference on Human-Computer Interaction with Mobile Devices and Services (MobileHCI) 2018; September 3, 2018, Barcelona, Spain, Barcelona: University of Bath; Cranfield University; Northumbria University, Newcastle; University of Portsmouth, 2018.

Berger, E., Solberg, D. F., Sæthre, T. H. & Divitini, M. (2018) Supporting the co-design of games for privacy awareness. The 21th International Conference on Interactive Collaborative Learning (ICL2018). Kos, Greece, 25-28, September 2018

Leister, W. & Tjostheim, I. (2018) Which Generation Shows the Most Prudent data Sharing Behaviour? Presented at the Amsterdam Privacy Conference 2018 (APC2018), 4.-8. October.

I juni publiserte Forbrukerrådet rapporten Deceived by design. Rapporten viser at det ofte er vanskelig å endre innstillingen slik at man begrenser deling av personopplysning. Tjenester som Facebook, Google og Windows 10 vil at vi skal dele mest mulig av informasjon om oss selv. Derfor gjør de det ikke enkelt å endre innstillingene, og hvis man begrenser delingen får man gjerne et varsel, en advarsel om at funksjoner kommer til å slutte å virke.  

Såkalte "smart speakers" er tatt i bruk i mange hjem, men vi som forbrukere er ikke alltid klar over personvernkonsekvensene ved denne teknologi. Forbrukerrådet har uttalt seg i NRK om dette.

Google har en mye brukt karttjeneste. Google har også andre tjenester som bruker lokasjonsdata. Rapporten til Forbrukerrådet Every Step you Take viser at  Google sporer brukerne sine gjennom innstillingene «Posisjonslogg» og «Nett- og app-aktivitet», som er en del av alle Google-kontoer. Sporingen er spesielt vanskelig å unngå for alle med Android-telefoner. Forbrukerrådet sin undersøkelse viser at vi som brukere blir manipulert til kontinuerlig sporing gjennom utspekulert design, misvisende informasjon og gjentakende masing. Dette er bakgrunn til at Forbrukerrådet og syv andre europeiske forbrukerorganisasjoner kommer til å klage inn Google for brudd på den europeiske personvernlovgivningen.

2019

Det er tilsatt to medarbeidere i prosjektet som har begynt våren 2019. Disse er Angelo Pirrone ved UiB og og Patrick Jost ved NTNU.  

Undersøkelser om deling av persondata.

I prosjektet har vi i 2019 gjennomført to undersøkelser i den norske befolkningen, den første med IPSOS og den andre med PollStat/CINT. Vi omtaler den første med 1340 deltakere som undersøkelse 1, og den andre med 1405 deltakere som undersøkelse 2. Persondata brukes blant annet til å lage digitale profiler som igjen kan brukes til å skreddersy budskap, og til det en gjerne omtaler som målrettet eller persontilpasset reklame.

Cambridge Analytica skandaler dreiet seg om at firmaet Cambridge Analytica i 2016, fikk tilgang til data som blant annnet var samlet inn gjennom en test-deg-selv app. Deltakerne gav samtykke til at dataene ble benyttet i en akademisk sammenheng, men de var ikke informert om at dataene skulle brukes av Cambridge Analytica. Enda viktigere,  informasjon om alle Facebook-vennene til den som brukte appen ble også samlet inn. Cambridge Analytica brukte disse dataene til å lage målrettet, persontilpasset reklame slik at flere skulle stemme republikansk, på Donald Trump. Nordmenn var ikke i målgruppen og meget få i Europa brukte appen. I USA derimot har hendelsen fått etterspill. Facebook har måtte redegjøre for saken blant annet i en offentlig høring, og har blitt idømt en stor bot. Det er også studier som viser at Facebook sitt omdømme er svekket som følge av denne skandalen.

Vi spurte om denne hendelsen i de to undersøkelsene. Vi ønsket å undersøke om teksten om denne skandalen påvirket deltakerne.  

Vi delte deltakerne i den første undersøkelsen i fire grupper med ca 330 i hver gruppe. I den andre undersøkelsen delte vi deltakerne i 3 grupper, i ca 400 i gruppe 1 og ca 400 i gruppe 2, og ca 600 i den tredje gruppen. Den tredje gruppen er omtalt som kontrollgruppen. Påvirket teksten om skandalen deltakerne som fikk den negative fremstillingen om skandalen? 

 

Fra rapport om "Nordmenn og deling av persondata."

 

 

NR-rapport 1044: Nordmenn og deling av persondata

 

Omtale i media

Aftenposten: Forskere gjorde et skjult eksperiment om Facebook. Svarene de fikk, er dårlig nytt for unge og menn. 

NTB hadde den også som nyhetssak den 14. oktober.

De andre Schibsted-aviser publiserte saken i sine digitale utgaver og den ble omtalt i nyhetssendingen til P2, NRK.

 

NRKbeta

Undersøkelse: 75% av nordmenn vil det skal bli vanskeligere å samle inn persondata

 

Andre publikasjoner

Pirrone, A., Böhm, G., & Tjøstheim, I. Decision making styles, demographic factors and phishing: results from a large-scale investigation. Annual Meeting of the Society for Risk Analysis-Europe, June 24-26, 2019, Potsdam, Germany.

Topic 1 – data sharing

Forbrukerrådet, January 14.2020). Out of Control. How consumers are exploited by the online advertising industry. https://fil.forbrukerradet.no/wp-content/uploads/2020/01/2020-01-14-out-...

Tjostheim, I., Waterworth, J.A. (2020) Predicting personal susceptibility to phishing. In: Rocha, Á., Ferrás, C., Montenegro Marin, C.E., Medina García, V.H. (eds.) ICITS 2020. AISC, vol. 1137, pp. 564–575. Springer, Cham (2020).

Toresson L., Shaker M., Olars S., Fritsch L. (2020) PISA: A Privacy Impact Self-assessment App Using Personas to Relate App Behavior to Risks to Smartphone Users. In: Stephanidis C., Antona M. (eds) HCI International 2020 - Posters. HCII 2020. Communications in Computer and Information Science, vol 1226. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-50732-9_79

Topic 2 – public concerns about the tech future

Tjostheim I., Waterworth J.A. (2020) Inverting the Panopticon to Safeguard Privacy in Ambient Environments: An Exploratory Study. In: Streitz N., Konomi S. (eds) Distributed, Ambient and Pervasive Interactions. HCII 2020. Lecture Notes in Computer Science, vol 12203. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-50344-4_25

Kalimeri K., Tjostheim I. (2020) Artificial Intelligence and Concerns About the Future: A Case Study in Norway. In: Streitz N., Konomi S. (eds) Distributed, Ambient and Pervasive Interactions. HCII 2020. Lecture Notes in Computer Science, vol 12203. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-50344-4_20

Vanessa Ayres-Pereira, Angelo Pirrone, Ingvar Tjostheim, Gisela Böhm (2020)
Privacy Concern and Privacy-Protective Behavior: The Privacy Paradox in the Context of Mobile Applications, The 6th Society for Risk Analysis - Europe Nordic Chapter conference, Kaunas University of Technology, Lithuania.

Topic 3 – Games for privacy awareness and behavior change

Erlend Bergen, E., Solberg, D. F., Sæthre, T. H. & Divitini, M. (2020) Supporting the Co-design of Games for Privacy Awareness, Advances in Intelligent Systems and Computing, ISSN 2194-5357, e-ISSN 2194-5365

Jost, P. , Böhm, G. Divitini, M. & Tjostheim, I. (2020) ALerT – Learning about Privacy at the Time of data Sharing Everywhere. The Climate Action, 2020 - ercim-news.ercim.eu. https://ercim-news.ercim.eu/images/stories/EN121/EN121-web.pdf#page=33

Jost, P. & Divitini, M. (2020) The Challenge Game Frame: Affordance oriented Co-Creation of Privacy Decision Games. ECGBL 2020 14th European Conference on Game-Based Learning. ISSN 2049-0992 , e-ISSN 2049-100X

Jost, P. (2020) The Quest Game-Frame: Balancing Serious Games for Investigating Privacy Decisions. Proceedings of the 11th Scandinavian Conference on Information Systems (SCIS2020) ISBN: 978-91-88947-82-6

Jost, P. & Divitini, M. (2020) Game elicitation: exploring assistance in delayed-effect supply chain decision making. NordiCHI '20: Shaping Experiences, Shaping Society, Proceedings of the 11th Nordic Conference on Human-Computer Interaction, ISBN: 978-1-4503-7579-5

Jost, P. (2020) Because it is Fun: Investigating Motives of Fake News Sharing with Exploratory Game Quests, Proceedings of the 17th International Conference on Cognition and Exploratory Learning in the Digital Age (CELDA 2020) ISBN: 978-989-8704-22-1

Jost, P. (2020) Pedagogical agents: Influences of artificially generated instructor personas on taking chances, NIKT: Norsk IKT-konferanse for forskning og utdanning, ISSN 1892-0713 , e-ISSN 1892-0721

Karen Maria Nyvol (2020) Game Concept: Dark Pattern (a game based on One Night Ultinate Werewolf), Master thesis, NTNU, June 2020.
 

For mer informasjon, kontakt Ingvar Tjøstheim, 97 57 30 87